Bibliotek 2.0 — Hva!?

by

Lurer du på hva “to-null” dreier seg om? Hva betyr dette for bibliotek? Hvilken retning skal utviklingen gå i? Noen kjappe svar blir det neppe, men enda en lang, uoversiktelig rot av en artikkel finner du under.

Det er mange som skriver om hva Library 2.0 er, men jeg blir mer og mer forbauset: Det virker som om det hele er blitt en ren jag etter teknologi og teknologifisering av bibliotekvirksomheten. Det er litt rart siden “to-null” begrepet stammer fra Web 2.0 som dreier seg om bruk av eksisterende teknologier for å lage tjeneste som kan brukes sosialt. Såkalte sosialteknologi dreier seg ikke om teknologi, men bruken.

En to-null vinkling som tar utgangspunkt i teknologi misforstår fullstendig poenget med to-null. Riktignok er teknologi viktig, men det skal ikke være hovedfokus. Teknologiene som benyttes i to-null er ikke noe nytt, det er snakk om teknologi som har eksistert lenge, men som nå brukes for å oppnå nye mål. Det er det sosiale som er viktig: Vi snakker om dialog mellom mennesker som har dataverdenen som møtested.

De websidene som best reflekterer det som er positivt og nyttig i Web 2.0 er sider som Flickr.com, del.icio.us og andre sider der folk bruker sin kompetanse til å hjelpe hverandre. Les bloggposting om disse.

Når en snakker om “bibliotek 2.0” uavhengig av andre to-nuller snakker en om det digitale biblioteket, altså bibloteket på nett, og dette dreier seg som oftest om forslag til nye tjenester som for eksempel:

  • RSS Feeds
  • Bibliotekskatalog med leserkommentarer
  • Mashups med kart, relevante bøker ol.
  • Blogger

En RSS feed er en måte å presentere lenker til informasjon til brukere. Det som er snedig med RSS feeder er at de kan oppdateres; slik kan en bruker abonnere på en feed som inneholder for eksempel en liste med nye romaner. Helt greit, men det er ikke særlig sosialt (og teknologien som ligger bak er bare tekst og hyperlenker — riktignok med litt RDF, men dette er ikke hjernekirurgi).

En bibliotekskatalog med brukerkommentarer: Dette er ganske selvforklarende, men hvem kunne tenke seg en slik løsning? For en stund siden laget jeg et forslag til en webside der jeg uttrykte at jeg kunne tenke meg dette. Jeg har tenkt meg om. Når jeg ser på leserskapte innhold i for eksempel Amazon.com — noe jeg forøvrig ikke gjør med mindre at det er for å se om slike kommentarmuligheter er verdifulle — merker jeg at disse ikke hjelper meg, og jeg kan tenke meg at det samme gjelder de fleste andre. Ja, det er en fin tanke, men det fungerer ikke i praksis for forsknings-/utdanningsbibliotek som UBiT. Jeg tenker på BIBSYS: Her er samtlige høyereutdanningsinstitusjonsbibliotek i Norge med på å lage en stor database med metadata i form av nøkkelord (kontrollert og ukontrollert) og klassifikasjoner. I tillegg importeres data fra LoC. En ville tenkt at dette var helt fantastisk — og det er det på mange måter. Men av-og-til skulle jeg ønske at det ikke var slik: Dette er på grunn av at

  • jeg har ikke mulighet til å avgrense til eget biblioteks klassifikasjon når jeg søker
  • de ulike institusjonene legger til klassifikasjon etter sine behov, og ikke alle institusjonene har de samme behovene — det blir støy og forvirring for brukere

Dette er sosial klassifisering, men det skaper problemer. Når en søker er det vanlig å tro på at alle følger samme standard — noe de ikke gjør i dette tilfellet. En kan jo si at disse er ting som må rettes av BIBSYS, men dette er en misforståelse: Hvis vi skal være sosial og i dialog med hverandre så må vi tåle å se og jobbe med hverandres arbeid. Det eneste forskjell mellom BIBSYS og Amazon er at innhold iBIBSYS er i form av nøkkelord og klassifikasjonsnumre, og ikke tekst: Disse er meninger om boka alle sammen.

Det siste punktet er mashups — der en tar innhold fra ulike hold og setter disse sammen på en måte som virker fornuftig. Et godt eksempel innenfor bibliotek er et geografiske kart som en kan klikke for å se websider, bøker og kartblad om området en har klikket. Dette er fornuftig på mange måter, men det er svært vanskelig å se hvordan dette kan integreres på en fornuftig måte inn i bibliotekskatalogen — der det hører til. Som med mange to-null duppedingser blir det en “standalone” sak, og vi vet at disse som oftest dør i det stille.

Dette ble riktig negativt, men no kommer det som er positivt — og faktisk mulig i dag. Jeg skriver over at to-null dreier seg om “dialog”, og dette er svært viktig i forhold til bibliotek. For å forklare dette må en spør hvorfor folk oppsøker bibliotekssider: Jeg tipper at svaret er at de er ute etter å få tak i underholdning og/eller informasjon. Det neste en må spør er hvorfor de ikke bruker Google: Jeg tipper her at svaret er at de går direkte til den autorative kilden, ikke den som har “alt men ingenting”.

Bibliotekarer er beskjedne folk, de skryter ikke mye av seg — jeg er tross alt ikke bibliotekar, men jeg skryter av de. Folk oppsøker skranken i biblioteket og websidene til biblioteket pga. at disse betjenes av folk som har peiling. Phil Bradley sa under ILI2007-konferansen “Hvem trenger Google? Jeg trenger folk som vet hva de snakker om”. Disse er — i informasjons- og bibliotekssammenheng — bibliotekarer.

Nå at jeg har “loved up” kollegaene mine får jeg si det jeg skulle si: Bibliotek 2.0 dreier seg om dialog mellom bibliotekarene og brukerene. Det er en dialog pga. at de som jobber på biblioteket er eksperter på å finne, men bare brukerene vet hva de vil ha tak i. Fokuset må imidlertid vekk fra “bruker” og lyse på dialogen mellom partene.

Bibliotekswebsidene kommer til å være stedet der partene møtes, men teknologiene bak websidene kommer nok til å være sekundært. Det kan tenkes at en bibliotekar klarer å forutsi hvilke behov sine brukere har (særlig hvis de får tilgang til søkestatistikk), og tilrettelegge RSS-feeder med nye bøker inndelt på emne, lage hjelpemidler som hjelper folk finne fram basert på dette. Dette er en slags dialog pga. at den som ser på brukeratferd posisjonerer seg i dialog med sine brukere gjennom å åpne for at noe kan gjøres for å forbedre det eksisterende tilbudet basert på brukerenes atferd. De beveger seg mellom to ståpunkter: Bibliotek og brukeren.

Web 2.0 ting som wikier, blogger, chat ol. har en større terskel for å tas opp. Hvis disse skal benyttes må de betjenes av folk som kan til å bruke dem. Det må sies at disse ikke er til alles smak, hverken for bibliotekarer eller brukere, men vi må ikke stenge igjen for ting som kan være brukbare for brukerene som kommer.

Mine oppfordringer da er å ta kontroll over faglig innhold, sikre ulike måter å vise innholdet på, lage tjenester som kan brukes, se på bruksstatistikken, analysere hva som kan forbedres, og gjør det! Og det siste og viktigste av alt (særlig med tanke på at jeg har skrevet “webside” flere ganger): Drop tanken at brukeren har en datamaskin, de bruker mobilen sin.

2 Responses to “Bibliotek 2.0 — Hva!?”

  1. alatalkkari Says:

    Oppsummering?

  2. brinxmat Says:

    hmm. ikke sikker på at jeg er enig i alt som står her lenger! (mobilen er viktig er noe jeg er allikevel enig i!)

Comments are closed.


%d bloggers like this: