Bibliotek i UA/Aftenposten

by

Reidar Conradi er sitert nylig i både Universitetsavisa, og Aftenposten. Det er mye interessant her og jeg tror at det er mange biblioteksfolk som støtter Conradi i sine meninger om tidsskrifter og ventetid. Det er noen enkle ting som jeg vil kommentere, spesielt disse utsagn:

“99 prosent av forskerne jeg kjenner bryter opphavsretten til forlagene ved å legge artiklene sine ut på egne hjemmesider. Slik finner man artiklene gratis gjennom Google. Paradoksalt nok blir det dermed slik at et bibliotek, som betaler i dyre dommer for en artikkel, ikke kan gi samme tilgang som et gratis søk på Google.”

I Aftenposten

“Da finner han det gjerne på forskernes hjemmesider, eller på nettstedet som han anbefaler spesielt, CiteSeer – Scientific Literature Digital Library.

– Verdens kunnskapsmengde fordobles hvert 10. år, og vi må utnytte nettets muligheter til å få kunnskapen ut til folk, mener Conradi, som ikke har vært innom biblioteket på flere år.”

I Universitetsavisa

Jeg tar Aftenposten først: Conradi har tildels rett: Å legge egne artikler ut på nett er ikke helt i tråd med mange utgiverkontrakter, men det er imidlertid mulig å gjøre vitenskapelig arbeid tilgjenglig for allmenheten (også Google) helt lovlig via institusjonelle arkiv. Dette har de aller fleste utgivere ingen problem med.

Nåe det gjelder konkurranse mellom bibliotek og Google, er det ingen konkurranse: disse er ulike ting. Google er jo et sted å se etter vitenskapelig arbeid, men jeg ville aldri sagt at det var det eneste eller beste sted å begynne letingen. Biblotek dreier seg om ofte forvalting av og informasjonskompetanse i forhold til informasjonskilder, deriblant Google.

Ifølge Conradi finner han det meste han trenger i Google. Han anbefaler også Citeseer — som er en svært god kilde — men at Citeseer nevnes i sammenheng med og som alternativ til Google er litt rart siden Citeseer indekseres av Google ved hjelp av OAI-PMH. Altså, Citeseers innhold er med i Google, men Conradi mener at en må søke direkte i Citeseer for å finne ting.

Problemet er selvfølgelig at Citeseers eksporterte poster rangeres ikke høyt ifølge Googles rangeringsystem. Hvorfor dette kan være må vi bare lurer på siden Google gir ikke fra seg disse hemmeligheter med det første. Det som kan sies er at måten Citeseer presenterer sin informasjon er mye bedre egnet til vitenskapelig innhold enn Googles presentasjon av samme innhold. Merverdi er saken, og Citeseer har — til felles med de fleste vitenskapelige databaser — slik merverdi i poser og sekk.

At Citeseer ekporterer sine poster er også noe som må nevnes: Google klarer ikke å se inn i databaser som har søkegrensesnitt som er ment for mennesker. Dette betyr at Google kan ikke indeksere informasjon som lagres i de aller fleste databaser uten hjelp. Det som er virkelig ille for Google er at kunnskapen som “fordobles hvert 10. år” lagres i nettopp databaser av denne typen. Dette kalles den dype webben — alt som er skjult for søkemotorer.

Hvis en forfatter gir ut sine artikler på sin webside bryter han eller hun loven, men hvis de putter den i et institusjonelt arkiv — en database — forsvinner den fra Google. Da må en ta i bruk BASE, en søkemotor som søker i slike arkiv. Disse er kunnskaper biblioteket tar vare på, også gjennom sin opplæringsprogrammer.

ACM-lenken i artikkelen i Universitetsavisa er en abonnementsressurs fra UB-konsortium, og er en del av UB-enes digital tilstedeværelse. Teller besøk til denne som besøk til biblioteket? Jeg mener at det gjør det siden jeg jobber 90% av tida med elektroniske kilder, og 10% av tida med papir.


%d bloggers like this: