Irriterende? Ja. Sant? Tja.

by

Universitetsavisa forteller idag at Forskningsrådet har kommet med en liten bombe:

“Humanister må komme seg ut i næringslivet for å bli mer relevante”

UA, 2008-09-16

Selv har jeg jobbet jeg i det private næringslivet to tredjedels av min aktive arbeidskarriere, og jeg jobber fortsatt ofte som konsulent for ulike bedrifter. De ferdighetene mine kunder benytter seg av er gjerne spisskompetanse innen analyse og problembeskrivelse; løsninger skaper jeg i samarbeid med kundene og her er det snakk om formidlingsevne og løsningsorientering.

Jeg må ærlig innrømme at jeg liker meg best i det private, men humanister er ikke særlig verdsatt. Faktisk blir vi ignorert. Det er vanskelig å finne en fast stilling der en får samme belønning som de med kortere, men mer verdsatte utdanninger; og en blir aldri sett på som kompetent til å inneha lederansvar. Dette siste punktet viser til et større samfunnsproblem, nemlig at vi velger våre ledere fra et veldig begrenset antall mennesker; siden vi vet at lederkompetanse og utdanning egentlig har ingen relasjon vet vi også at en slik begrensning fører til dårlige ledere og styring.

Som humanist som jobber mot teknologibedrifter vet jeg at humanistisk kompetanse er ofte svært relevant for utvikling og gjennomføring, men blir ofte ignorert. Alle tiltak som adresserer dette er velkomne.

Det siste som må nevnes er at humanister er ikke noe verdsatt gruppe i dagens samfunn, noe som tallene viser:

“Humanister utgjør 17 prosent av vitenskapelig personell innenfor høyskole- og universitetssektoren, mens feltets andel av driftsutgiftene til FoU bare er syv prosent”

UA, 2008-09-16

Kanksje på tid å snakke om dette også?

[EDIT]

Iflg. Kathrine Skretting (dekan ved HF-fak, NTNU) “humanioraforskerne står for 18,6 prosent av de publiserte forskningsresultatene i årene 2005-2006“; god avkastning basert på FoU-inversteringen. Kilde UA.


%d bloggers like this: