Archive for the ‘linguistics’ Category

Pipes, news, news services, mobile, etc.

2008-10-20

Playing around with Yahoo! pipes, I noticed a nice little pipe that creates an aggregated feed from an OPML file; the added value with pipes is that you can fix grap the feed as rss or via mobile phone plus a few other platforms:

Try it out here:

RSS

Advertisements

Irriterende? Ja. Sant? Tja.

2008-09-16

Universitetsavisa forteller idag at Forskningsrådet har kommet med en liten bombe:

“Humanister må komme seg ut i næringslivet for å bli mer relevante”

UA, 2008-09-16

Selv har jeg jobbet jeg i det private næringslivet to tredjedels av min aktive arbeidskarriere, og jeg jobber fortsatt ofte som konsulent for ulike bedrifter. De ferdighetene mine kunder benytter seg av er gjerne spisskompetanse innen analyse og problembeskrivelse; løsninger skaper jeg i samarbeid med kundene og her er det snakk om formidlingsevne og løsningsorientering.

Jeg må ærlig innrømme at jeg liker meg best i det private, men humanister er ikke særlig verdsatt. Faktisk blir vi ignorert. Det er vanskelig å finne en fast stilling der en får samme belønning som de med kortere, men mer verdsatte utdanninger; og en blir aldri sett på som kompetent til å inneha lederansvar. Dette siste punktet viser til et større samfunnsproblem, nemlig at vi velger våre ledere fra et veldig begrenset antall mennesker; siden vi vet at lederkompetanse og utdanning egentlig har ingen relasjon vet vi også at en slik begrensning fører til dårlige ledere og styring.

Som humanist som jobber mot teknologibedrifter vet jeg at humanistisk kompetanse er ofte svært relevant for utvikling og gjennomføring, men blir ofte ignorert. Alle tiltak som adresserer dette er velkomne.

Det siste som må nevnes er at humanister er ikke noe verdsatt gruppe i dagens samfunn, noe som tallene viser:

“Humanister utgjør 17 prosent av vitenskapelig personell innenfor høyskole- og universitetssektoren, mens feltets andel av driftsutgiftene til FoU bare er syv prosent”

UA, 2008-09-16

Kanksje på tid å snakke om dette også?

[EDIT]

Iflg. Kathrine Skretting (dekan ved HF-fak, NTNU) “humanioraforskerne står for 18,6 prosent av de publiserte forskningsresultatene i årene 2005-2006“; god avkastning basert på FoU-inversteringen. Kilde UA.

Forensic linguistics

2008-09-8

An interesting article from the BBC on how forensic linguistics works, and how it is becoming accepted.

Wireless access to printers at NTNU Library

2008-09-2

NTNU IT has produced a series of articles about printing at NTNU, you can find them here [in Norwegian].

In most cases, Mac OS X users visiting the library with their laptop computer with WiFi will find it easiest to access the printers by doing the following:

Choose System Preferences > Print & Fax

Choose IP printing

Choose “+” to add a printer

In the address field, enter the address of the local printer (typically xxxxxx.ub.ntnu.no, where xxxxx is replaced by the printer name)

The SAGE DRM kiss-off

2008-06-25

SAGE obviously doesn’t want you to publish with them, so feel free not to. [via BibloBabl]

LaTeX

2008-06-10

LATEX er et dokumentforberedelsesprogram som brukes til å utforme dokumenter opp på TEX oppsettingsprogrammet. Programmet brukes innen flere fag (som f.eks, lingvistikk og matematikk) for å produsere dokumenter som har komplekse layout-er og tegnsetting.

Få tak i LATEX

Linux — Se din distribusjons programvarekilder, eller ta evt. kontakt med NTNU IT/Orakeltjenesten.

Mac — MacTeX

Windows — proTeXt

Generelle lenker

LATEX project — generelle opplysninger om LATEX

TEX users group — kilde for alt som har med TEX-systemet å gjøre

Dokumentasjon

Standard dokumentasjon — På engelsk

Annet på norsk

Annet på engelsk

LATEX for nybegynnere

BibTeX – kursnotater

Få hjelp

TEX-FAQ — på engelsk

no.it.programvare.tex — norskspråklig usenetgruppe

comp.text.tex — engelskspråklig usenetgruppe

Andre kilder

LATEX ved NTNU (pluss noe gummi!)

USIT ved UiOs LATEX sider

Endnote ressurser på norsk

2008-06-4

La oss ikke finne opp hjulet på nytt: Disse kan anbefales (rangert grovt):

  1. Høgskolen i Vestfold
  2. Universitetsbiblioteket i Bergen
  3. Universitetsbiblioteket i Tromsø
  4. Universitetsbiblioteket i Agder
  5. BI

For de som allerede bruker / underviser i Endnote er denne svenske bloggen et absolutt must (Takk Carina for heads up-en!)

Using the toolbar — a video

2008-04-2

The toolbar hasn’t had much marketing put behind it as of yet (in fact, I’m generally pained to do anything with marketing for the simple reason that I worked in marketing and advertising for four years). I was, however, playing around with a screen capture tool called Copernicus and iMovie, and managed to produce a short video in just a couple of hours (I had used the first version of iMovie, but not Copernicus). You can see the result, although it’s only in m4v format, sorry! (It works fine on VLan).

eMail usage

2008-02-26

I’m currently wondering about eMail usage, if you’ve got a moment please take this survey.

Den dype webben: Skjulte kilder

2008-02-14

Den dype webben, eller “det skulte nettet”, er betegnelsen som brukes for alle informasjonskildene som finnes på nettet, men som ikke er med i Google og lignende søkemotorer.

For å få noe ut av slike kilder må du som oftest legge inn søkeord i skjema noe som gjør det vanskelig for søkemotorer. Grunnen er at grensesnittene er stort sett designet for mennesker og dermed går de fleste søkemotorer glipp av ganske mye informasjon. Selv om enkelte informasjonsprodusenter har forstått at folk ønsker å finne slik informasjon i bla. Google er det fortsatt vanskelig å få informasjon fra disse kilder inn i et format som kan brukes av søkemotorer.

Det aller største problemet for studenter og ansatte ved utdanningsinstitusjoner er nok at informasjonen som finnes i det skulte nettet er ofte det som er av best kvalitet, er mest pålitelig og er mest relevant for slike brukere. For eksempel, Universitetsbiblioteket i Trondheim abonnerer på et par hundre ulike kilder, de fleste av disse inngår i den dype webben. At NTNU betaler for kilden kan ses som et slags godkjenningsstempel, og at disse kilder ikke er fritt tilgjenglig betyr at en finner neppe samme informasjon i vanlige, gratis-søkemotorer.

Det finnes nå så mange av disse kilder at Universitetsbiblioteket har for lengst tatt i bruk MetaLib, et system som gjør det mulig å søke i flere kilder samtidig. Søking i denne er på mange måter lik vanlige søkemotorer, men finnesser har den også. Jeg anbefaler at folk prøver den for å se hva den tilbyr. Selve systemet er — etter min mening — ikke helt god enda, men den er på riktig vei.

Les mer

Dagbladet (!)

New Idea Engineering